Annonse — leaderboard

Snølastkalkulator

Beregn snølast på taket ditt basert på den norske standarden NS-EN 1991-1-3. Velg din region for å hente typiske snølastverdier, eller legg inn din egen verdi. Kalkulatoren tar hensyn til takvinkel, eksponering og termiske forhold.

Snølast på bakkenivå for din region. kN/m² = kilonewton per kvadratmeter (ca. 100 kg/m²)

Hvor utsatt er taket for vind?

Kaldt tak = uisolert/uoppvarmet loft

Snølastkalkyle

Formfaktor (μ)

Justerer for takvinkel — brattere tak samler mindre snø

0.80
Eksponeringsfaktor (Ce)

Justerer for vindforhold på stedet

1.00
Termisk faktor (Ct)

Justerer for varmetap gjennom taket

1.00
Snølast på tak

Vekt per kvadratmeter takareal

2.80 kN/m²
Total last

Samlet vekt på hele taket (120 m²)

336.0 kN
Annonse — in-content-1
Annonse — in-content-2

Komplett guide til snølastberegning for norske bygg

Norge er et land med enorme klimatiske variasjoner — fra milde kyststrøk i Rogaland med minimale snømengder til indre deler av Troms og fjellområder der snølasten kan overstige 10 kN/m². Riktig beregning av snølast er avgjørende for sikre takkonstruksjoner, og den norske standarden NS-EN 1991-1-3 med nasjonalt tillegg gir rammeverket for dette. Denne guiden tar deg gjennom alt du trenger å vite om snølast i Norge.

Hva er snølast og hvorfor er det viktig?

Snølast er den vertikale kraften som snø utøver på en takkonstruksjon. Snø veier overraskende mye — nysnø veier typisk 100–200 kg/m³, men gammel, komprimert snø kan veie 300–500 kg/m³, og våt snø opptil 800 kg/m³. Et vanlig norsk hustak på 120 m² kan i verste fall bære over 30 tonn snø i områder med høy snølast. Underdimensjonerte takkonstruksjoner har ved flere anledninger kollapset i Norge, spesielt på landbruksbygninger og industribygg med store spennvidder. Selv for boliger er det viktig at takkonstruksjonen tåler den dimensjonerende snølasten med tilstrekkelig sikkerhetsmargin.

NS-EN 1991-1-3 — den norske snølaststandarden

NS-EN 1991-1-3 er den europeiske standarden for snølaster, tilpasset norske forhold gjennom et nasjonalt tillegg (NA). Standarden ble innført som del av Eurokode-systemet og erstattet de eldre norske standardene. Det nasjonale tillegget er det viktigste dokumentet for norsk prosjektering, fordi det inneholder:

  • Snølastkart: Kart som viser karakteristisk snølast på mark (sk) for hele Norge, med verdier fra under 1,5 kN/m² langs kysten til over 9 kN/m² i fjellområder.
  • Kommunetabeller: Detaljerte tabeller med sk-verdier for hver kommune, ofte med differensiering basert på høyde over havet.
  • Nasjonalt bestemte parametere: Spesifikke valg for eksponeringskoeffisienter, formfaktorer og lastkombinasjoner tilpasset norsk klima og byggetradisjon.

For profesjonell prosjektering er det et absolutt krav å benytte korrekt sk-verdi for den aktuelle byggetomten. Verdiene i denne kalkulatoren er typiske orienteringsverdier og erstatter ikke en fullstendig prosjektering.

Regionale forskjeller i snølast

Norges langstrakte geografi og topografi skaper enorme forskjeller i snølast:

  • Kyststrøk i Sør- og Vest-Norge: Lave snølastverdier (1,5–3,0 kN/m²) på grunn av milde vintre og hyppig smelting. Her er vind og nedbør ofte viktigere dimensjonerende laster enn snø.
  • Østlandet — lavland: Moderate verdier (2,5–4,5 kN/m²). Kalde vintre med stabil snødekke fra november til mars. Snøen kan akkumulere over lang tid uten smelteperioder.
  • Innlandet og fjellnære strøk: Høye verdier (4,0–7,0 kN/m²). Kombinasjonen av mye nedbør, lave temperaturer og lang vintersesong gir store snømengder. Røros, Geilo og Oppdal er eksempler på steder med høy snølast.
  • Nord-Norge — kyststrøk: Moderate til høye verdier (3,0–5,0 kN/m²). Fuktig luft fra havet og kalde temperaturer gir mye, tung snø.
  • Fjellområder over 600 moh.: Svært høye verdier (5,0–12,0 kN/m² og høyere). Hyttebygg i fjellområder krever robust dimensjonering. Det er ikke uvanlig med sk-verdier over 9 kN/m² i høyfjellsområder i indre Troms eller Nordland.

Høyde over havet er en kritisk faktor — som tommelfingerregel øker snølasten med ca. 1 kN/m² per 100 høydemeter i mange regioner. Kontroller alltid den spesifikke verdien for din byggetomt.

Taktype og formfaktorer

Takformen har stor innvirkning på hvordan snø fordeler seg, og standarden angir ulike formfaktorer (μ) for forskjellige taktyper:

  • Saltak: Den vanligste takformen i Norge. For vinkler under 30° er formfaktoren 0,8. Ved brattere vinkler reduseres faktoren lineært til 0 ved 60°. Standarden krever også kontroll for asymmetrisk last, der snøen er ujevnt fordelt (for eksempel mer snø på lesiden).
  • Pulttak: Enkeltsidig skråtak som er vanlig på moderne norske boliger. Samme formfaktorer som for en side av et saltak, men vær oppmerksom på snøopphopning mot høye vegger eller tilstøtende bygningsdeler.
  • Flate tak (0°–5°): Formfaktor 0,8. Snøen blir liggende og kan akkumulere over hele vinteren. Drenering og avrenning for smeltevann er kritisk. Flate tak i snørike områder krever spesiell oppmerksomhet ved prosjektering.
  • Sagtak og flervinklete tak: Komplekse takformer kan skape snølommer der snø samler seg i dalene mellom takflatene. Dette gir lokalt høyere laster som krever egne formfaktorer og detaljert analyse.
  • Tak med oppbygg: Takoppbygg, ventilasjonssjakter og solcellepaneler kan skape lokal snøopphopning. Standarden har spesifikke regler for snølast mot hindringer på tak.

Eksponeringsforhold og terreng

Eksponeringskoeffisienten Ce tar hensyn til at vindforhold påvirker snømengden på taket:

  • Vindblåst (Ce = 0,8): Bygninger i åpent, flatt terreng uten vegetasjon eller andre bygninger som gir le. Typisk for kystområder, jordbruksland og eksponerte fjellvidder. Vinden blåser snø av taket, noe som reduserer lasten med 20 %.
  • Normal (Ce = 1,0): Standard verdi for de fleste byggesituasjoner — moderat skjerming fra terreng, vegetasjon eller nabobygninger. Brukes som standardvalg når man ikke har spesifikk informasjon om vindforhold.
  • Skjermet (Ce = 1,2): Bygninger i tett bebyggelse, omgitt av høyere bygninger eller tett skog. Lite vind når taket, og snøen blir liggende. Lasten øker med 20 % sammenlignet med normal eksponering.

Vær oppmerksom på at vindblåst snø som fjernes fra ett tak, kan hope seg opp på nærliggende tak eller i lesonen bak hindringer. En bygning i le av en større bygning kan oppleve økt snølast selv om den ligger i et ellers vindblåst område.

Termiske forhold og varmetap

Den termiske koeffisienten Ct tar hensyn til at varmetap gjennom taket kan smelte snø og redusere snølasten. For de fleste norske boliger med godt isolerte tak brukes Ct = 1,0 (kaldt tak). Redusert verdi (Ct = 0,8) kan bare brukes for tak med dokumentert høyt varmetap, for eksempel eldre, dårlig isolerte bygninger eller industribygg med høy innetemperatur. Merk at moderne byggeforskrifter (TEK17) stiller strenge krav til varmeisolering, så de fleste nybygg vil ha et kaldt tak sett fra snølastens perspektiv.

Sikkerhet og tiltak

Utover selve dimensjoneringen av takkonstruksjonen er det flere sikkerhetstiltak å vurdere:

  • Snøfangere: Påkrevd iht. TEK17 over inngangspartier og ferdselssoner. Dimensjoner snøfangerforankringen for den aktuelle snølasten — underdimensjonerte snøfangere kan rive seg løs og forårsake skade.
  • Snørydding av tak: I områder med høy snølast kan manuell snørydding være nødvendig i ekstreme vintre. Bruk alltid takstige og sikkerhetsline. Vurder å installere permanent taksikringsutstyr (gangbroer, festepunkter for sele) iht. TEK17 § 10-3.
  • Takrenner og nedløp: Dimensjoner takrenner for å håndtere smeltevann. Varmekabler i takrenner og nedløp hindrer isdannelse som kan blokkere avløpet og skape isdemming.
  • Overvåkning: For bygninger med store spennvidder (landbruksbygninger, lagerhaller) anbefales det å overvåke takkonstruksjonen visuelt ved store snøfall. Uvanlige deformasjoner, knirkelyder eller synlig nedbøyning er varseltegn.
  • Etterisolering: Dersom du etterisolerer et eksisterende tak, vil taket bli kaldere og snøen smelter langsommere. Dette kan øke den reelle snølasten over tid. Kontroller at den eksisterende takkonstruksjonen tåler økt snølast før etterisolering.

Snølast og solcellepaneler

Installasjon av solcellepaneler på tak i Norge krever spesiell oppmerksomhet med tanke på snølast. Panelene utgjør en tilleggslast på takkonstruksjonen (typisk 10–15 kg/m²), og de kan endre snøens glidemønster. Glatte paneloverflater kan gi plutselige snøras som er farlige for personer under taket. Snøfangere nedstrøms for panelene er ofte påkrevd. Kontroller alltid at takkonstruksjonen tåler summen av snølast og panelvekt, med tilstrekkelig sikkerhetsmargin iht. Eurokodene.

Oppsummering

Snølastberegning er en kritisk del av prosjekteringen av norske bygninger. Bruk denne kalkulatoren som et utgangspunkt for å forstå snølastnivået i ditt område, men husk at profesjonell prosjektering av bærende konstruksjoner alltid bør utføres av en kvalifisert rådgivende ingeniør. For nybygg kreves det dokumentasjon på at snølast er hensyntatt i den statiske beregningen, og kommunen vil etterspørre dette i byggesøknaden. Ved ombygging, påbygg eller etterisolering av eksisterende bygg, kontroller at takkonstruksjonen fortsatt har tilstrekkelig kapasitet for gjeldende snølastkrav.

Slik beregner vi

Snølast på tak beregnes etter NS-EN 1991-1-3:

s = μ₁ × Ce × Ct × sk

der:

  • s — snølast på taket (kN/m²)
  • μ₁ — formfaktor for takvinkel:
    • 0° ≤ α ≤ 30°: μ₁ = 0,8
    • 30° < α < 60°: μ₁ = 0,8 × (60° − α) / 30°
    • α ≥ 60°: μ₁ = 0
  • Ce — eksponeringskoeffisient:
    • Vindblåst: Ce = 0,8
    • Normal: Ce = 1,0
    • Skjermet: Ce = 1,2
  • Ct — termisk koeffisient:
    • Kaldt tak: Ct = 1,0
    • Oppvarmet tak: Ct = 0,8
  • sk — karakteristisk snølast på mark (kN/m²)

Total snølast:

Total last (kN) = s × takareal (m²)

For å konvertere til vekt: 1 kN ≈ 102 kg. En snølast på 3 kN/m² tilsvarer altså ca. 306 kg per kvadratmeter takflate.

Kilder og standarder

Vanlige spørsmål

Hva er snølast, og hvorfor må jeg beregne den?

Snølast er vekten av snø som virker på en takkonstruksjon, målt i kilonewton per kvadratmeter (kN/m²). I Norge er snølast en av de dimensjonerende lastene for takkonstruksjoner, og alle nye bygg må dimensjoneres for snølast iht. NS-EN 1991-1-3 med nasjonalt tillegg. Underdimensjonerte takkonstruksjoner kan i verste fall kollapse ved store snøfall. Selv for eksisterende bygg er det viktig å kjenne snølasten dersom du planlegger ombygging, etterisolering eller installasjon av solcellepaneler, da dette kan endre lastforutsetningene.

Hva sier NS-EN 1991-1-3 om snølast i Norge?

NS-EN 1991-1-3 (Eurokode 1, del 1-3) er den europeiske standarden for snølaster, med et nasjonalt tillegg (NA) som angir spesifikke verdier og krav for Norge. Standarden definerer:

  • Karakteristisk snølast på mark (sk): Grunnverdien for snølast i din kommune, basert på statistiske data med en returperiode på 50 år.
  • Formfaktorer (μ): Koeffisienter som tar hensyn til takform, vinkel og snøfordeling.
  • Eksponeringskoeffisient (Ce): Reduksjon eller økning avhengig av vindforhold og terreng.
  • Termisk koeffisient (Ct): Reduksjon for tak med varmetap som smelter snø.

Det nasjonale tillegget inneholder snølastkart og tabeller med sk-verdier for alle norske kommuner.

Hvordan påvirker takvinkelen snølasten?

Takvinkelen har stor betydning for snølasten. Formfaktoren μ₁ for et standard saltak beregnes slik iht. NS-EN 1991-1-3:

  • 0° til 30°: μ₁ = 0,8 — full snøbelastning, snøen blir liggende.
  • 30° til 60°: μ₁ reduseres lineært fra 0,8 til 0 — snøen begynner å gli av.
  • Over 60°: μ₁ = 0 — ingen snølast, taket er for bratt til at snø samler seg.

Merk at dette gjelder for jevnt fordelt snølast. For asymmetriske laster og snøophopning gjelder egne formfaktorer. Et brattere tak gir lavere snølast, men kan skape utfordringer med snøras mot bakken. Vurder snøfangere for tak med vinkel mellom 20° og 50°.

Trenger jeg snøfangere på taket?

Snøfangere anbefales sterkt, og i mange tilfeller kreves de:

  • TEK17 § 10-3: Byggverk skal ha sikkerhetstiltak som hindrer at snø og is faller ned på områder der personer og kjøretøy ferdes.
  • Takvinkel 20°\u201350°: Denne vinkelen er mest utsatt for snøras. Flate tak holder snøen, og svært bratte tak samler lite snø, men mellomvinkler gir skred når snøen løsner.
  • Over inngangspartier: Alltid påkrevd der folk ferdes under takutstikk.
  • Solcellepaneler: Glatte paneler øker faren for snøras betraktelig.

Snøfangere monteres typisk i én eller to rader avhengig av taklengde og snølast. Ved høy snølast (over 4 kN/m²) bør en rådgivende ingeniør dimensjonere snøfangerforankringen.

Hvor finner jeg den nøyaktige sk-verdien for min kommune?

Den nøyaktige karakteristiske snølasten for din kommune finner du i det nasjonale tillegget til NS-EN 1991-1-3 (NA). I praksis kan du finne verdien slik:

  • Kommunens byggesaksavdeling: De kan oppgi gjeldende sk-verdi for din adresse.
  • SINTEF Byggforsk: Publikasjon 471.043 inneholder detaljerte snølastkart og tabeller.
  • Rådgivende ingeniør: For nybygg og større prosjekter bør en rådgivende ingeniør fastsette korrekt snølast basert på nøyaktig beliggenhet og høyde over havet.

Regionverdiene i denne kalkulatoren er typiske verdier for orientering. For prosjektering og byggesøknader må du alltid bruke den offisielle verdien for din spesifikke kommune og høyde over havet.

Relaterte kalkulatorer