Gjerdekalkulator

De vanligste gjerdetypene i Norge er:

• Tett gjerde (bord-i-bord): annethvert bord foran og bak slåene med overlapp. Skjermer helt mot innsyn og ser likt ut fra begge sider. Typisk 1,5 til 1,8 m høyt.
• Liggende gjerde: bord skrudd rett på stolpene med smal luft, for eksempel 98 mm bord med 15 mm luft. Gir ca. 85 % tetthet, moderne uttrykk.
• Spilegjerde: smale stående spiler med mellomrom. Med like stort mellomrom som spilebredden blir tettheten 50 %.
• Stakittgjerde: stående stakitter, ofte med spiss eller buet topp, typisk 0,8 til 1,2 m. Markerer grensen uten å stenge.
• Flettverk: netting på stolper med strammetråd. Rimelig og nesten vedlikeholdsfritt, men skjermer ikke.

Kalkulatoren viser hva samme gjerde koster med hver type, og hvor tett det blir.

Det avhenger av bordbredde og mellomrom:

• Tett gjerde med 98 mm bord og 20 mm overlapp: hvert bord dekker 78 mm, altså ca. 12,8 bord per meter.
• Spilegjerde med 45 mm spiler og 45 mm mellomrom: 90 mm per spile, ca. 11,1 spiler per meter.
• Stakitt med 70 mm stakitter og 70 mm mellomrom: ca. 7,1 stakitter per meter.

Legg til ca. 10 % for kapp og bord som ikke kan brukes. Kalkulatoren regner også ut hvor mange lengder à 3,6 m du må kjøpe når bordene kappes til gjerdehøyden.

Ofte ikke, men sjekk tre ting først:

• Levegg: etter byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 kan du sette opp levegg uten søknad hvis den er inntil 1,8 m høy og 10 m lang og står minst 1 m fra nabogrensen. En mindre levegg på inntil 5 m lengde og 1,8 m høyde kan stå helt inntil grensen.
• Gjerde mot vei: innhegning mot vei med høyde inntil 1,5 m er unntatt søknadsplikt, men gjerdet må ikke hindre sikten ved avkjørsler og kryss. Mange kommuner har egne regler for tette gjerder mot vei.
• Reguleringsplanen: planen for eiendommen din kan ha egne regler om gjerdetype, høyde og plassering, og de går foran.

Snakk med naboen før du starter, og sjekk med kommunen hvis du er i tvil. Reglene står hos Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no).

Vanlige råd er 80 til 90 cm, og dypere for høye og tette gjerder som tar mye vind. Står stolpen over telegrensen, kan tele løfte den. Med 1,8 m gjerde og 80 cm i bakken trenger du en stolpe på 2,6 m, og da må du kjøpe 3,0 m. Kalkulatoren runder stolpelengden opp til lengdene som selges.

Til lave og åpne gjerder kan jordspyd eller stolpesko være nok. Da slipper du å grave og støpe, men stolpen står ikke like stødig som en støpt stolpe.

Betongen fyller hullet minus stolpen. Et hull på 25 cm i diameter og 80 cm dybde med en 98x98-stolpe tar ca. 31,6 liter, altså ca. 2,5 sekker à 25 kg eller 3,2 sekker à 20 kg (tørrbetong gir ca. 0,5 liter per kg). Med 30 cm hull blir det ca. 49 liter, nesten 4 sekker à 25 kg.

Hullstørrelsen betyr mye: 5 cm bredere hull gir over 50 % mer betong. Legg litt grus i bunnen for drenering, og avslutt betongen med fall bort fra stolpen.

Hold avstanden på 2 m eller mindre (senter til senter) for tregjerder. Tette og høye gjerder tar mye vind, så 1,8 m er et trygt valg for et 1,8 m tett gjerde. Åpne gjerder som spile og stakitt tåler ca. 2 m, og flettverk med strammetråd står ofte med 2,5 m. På et liggende gjerde bestemmer stolpeavstanden også bordlengden: med 1,8 m c/c får du to bord ut av hver lengde på 3,6 m.

Det varierer mye med type, høyde og butikk. Med eksempelprisene i kalkulatoren (stolpe 150 kr/m, bord 20 kr/m, slå 40 kr/m, betong 60 kr/sekk) koster materialene til et 20 m tett gjerde på 1,8 m med én port ca. 20 400 kr, rundt 1 000 kr per meter. Et 30 m stakittgjerde på 1,0 m med én port blir ca. 15 100 kr, rundt 500 kr per meter (stakitt 15 kr/m, portbeslag 400 kr). Bord og stolper er de største postene. Legg inn prisene fra din butikk, så regner kalkulatoren om.

Norsk klima med mye nedbør, snø og frost stiller strenge krav til gjerdematerialer. Her er de vanligste alternativene:

• Trykkimpregnert furu: Det desidert mest brukte materialet for tregjerde i Norge. NTR klasse A for stolper (i kontakt med jord) og NTR klasse AB for bord og skinner (over bakken). Levetid 15-25 år med riktig vedlikehold.
• Lerk (sibirsk lerk): Naturlig holdbart treslag som tåler norsk klima uten impregnering. Hardere og tettere enn furu. Gråner vakkert over tid. Dyrere, men krever minimalt vedlikehold. Levetid 20-30 år.
• Galvanisert eller plastbelagt flettverk: Svært holdbart og vedlikeholdsfritt. Galvanisert flettverk varer 15-20 år, plastbelagt kan vare 25 år eller mer. Godt alternativ for funksjonelle gjerder.
• Kompositt: Moderne alternativ som ikke råtner. Vedlikeholdsfritt og langt holdbart, men dyrt. Passer best som fyllingsmateriale i kombinasjon med tre- eller metallstolper.

For alle tregjerde er det viktig at stolpene er NTR klasse A (godkjent for jordkontakt). Standard trykkimpregnert terrassebord (NTR AB) er ikke godt nok for stolper som graves ned.

Du kan alltid sette opp gjerde på egen tomt for egen regning. Etter grannegjerdelova kan du kreve at naboen er med og betaler hvis gjerdet er til klar nytte for begge, og da deles kostnaden som hovedregel likt. Blir dere ikke enige, kan saken avgjøres ved skjønn. Sett gjerdet litt innenfor din egen grense, så unngår du at det står på naboens grunn.