Gipskalkulator

Gipsplater — typer og bruksområder

Gipsplater — også kalt gipskartong eller veggplater — er standardmaterialet for innervegger og himling i moderne norsk byggeri. En kjerne av gips er innkapslet i kartong, noe som gir en plate som er enkel å montere, sparle og male. Å forstå de ulike typene sikrer at du velger riktig produkt for hvert rom.

Standard gipsplate (hvit kartong) er arbeidshesten i norsk boligbygging. I Norge er Norgips den dominerende produsenten. Platene leveres i 12,5 mm og 15 mm tykkelse, og i bredder på 1200 mm. Standard lengder er 2400 mm og 2700 mm (den siste passer perfekt til romhøyde 2,7 m uten tversgående skjøter).

Brannklassifisert gips (type DF) har glassfiber tilsatt i gipskjernen for bedre brannmotstand. TEK17 krever brannklassifiserte vegger på spesifikke steder: mellom boenheter, mellom bolig og garasje, rundt tekniske sjakter og i rømningsveier. Typisk brukes 2 lag 12,5 mm type DF for å oppnå EI 60 (60 minutters brannmotstand).

Fuktsikker gips (type GU) har en fuktbestandig gipskjerne og kartong. Den brukes i rom med forhøyet luftfuktighet — vaskerom, kjøkken og de tørre sonene i baderom. Den er ikke godkjent for bruk i våtsoner (dusj, over badekar) uten godkjent membransystem.

Vindtett gipsplate brukes på utsiden av yttervegger som vindsperre. Den har en vindtett kartong og tåler midlertidig værpåkjenning under byggefasen.

Oppmåling og bestilling

Nøyaktig oppmåling forhindrer både mangel (forsinkelser midt i prosjektet) og overbestilling (bortkastede penger og avfallshåndtering). Start med å måle hver veggs bredde og høyde, og beregn totalt areal. Trekk fra åpninger — bruk 1,9 m² for en standarddør og 1,4 m² for et standardvindu.

Hvis du skal kle taket, legg til takets areal (rommets lengde × bredde). Velg deretter platestørrelse. 1200×2400 mm plater (2,88 m²) er standardvalget — håndterbare for én til to personer og passer gjennom vanlige dører. 1200×2700 mm plater (3,24 m²) dekker hele veggflaten i rom med 2,7 m takhøyde i én plate, noe som gir færre skjøter og et jevnere resultat.

Legg alltid til en 10 % svinnfaktor. Kutt rundt stikkontakter, vinduer og hjørner genererer avkapp. For komplekse rom med mange vinkler, øk svinnfaktoren til 15 %.

For sparkelmasse, regn ca. en 17-liters bøtte per 15-20 m² vegg for standard trestrøks finish. For tape, én 75-meters rull per 15-20 plater. Bestill gipsskruer 3,5×35 mm for 12,5 mm plater — ca. 28 skruer per 1200×2400 plate.

Montering — slik gjør proffene det

God monteringsteknikk gjør sparklingen dramatisk enklere. Følg disse profesjonelle praksisene:

Start med taket. Hvis du skal gipse taket, gjør det før veggene. Veggplatene vil da stå opp mot takgipsen og støtte kantene. Bruk en gipsheiser (kan leies på byggevarehus) for å holde takplatene på plass — det er nesten umulig å gjøre alene uten.

Monter vegger horisontalt. For 2,4 m takhøyde, legg plater liggende (horisontalt). Plasser øverste plate først, tett mot taket. Bruk deretter en gipsfotløfter for å presse den nedre platen tett mot den øvre. En liten spalte mot gulvet (5-10 mm) er normalt og dekkes av fotlisten.

Forskyvning av skjøter. La aldri endeskjøtene i øvre og nedre platerad stå over samme stender. Forskyv dem med minst én stenderavstand (600 mm) for å redusere risikoen for sprekker. I taket, forskyv endeskjøtene mellom tilstøtende rader.

Riktig skrufesting. Skruen skal sitte slik at hodet er akkurat under kartongoverflaten uten å bryte gjennom kartongen. Hvis kartongen rives, har skruen ingen holdeevne — sett en ny skrue 30 mm ved siden av. Skruavstand: c/c 200 mm langs platkanter og c/c 300 mm i feltet. Hold skruer minst 10 mm fra platekanten for å unngå at gipsen smuldrer.

Utsparing rundt stikkontakter. Mål og marker stikkontakter, og skjær ut åpningen med gipssag eller utfreseverktøy. Utsparingen skal være stram — maks 5 mm klaring rundt boksen.

Sparkling og finish

Sparklingen er der ferdigheten teller mest. Dårlig sparkling vises gjennom ethvert malingstrøk; god sparkling er usynlig. Prosessen bruker tre progressivt bredere strøk:

Første strøk (teipestrøk): Legg et tynt lag sparkel over skjøten, press papirtape ned i sparkelen med en 150 mm spackel, og stryk et tynt lag over tapen. Tapen skal være fullstendig innstøpt uten bobler eller tørre flekker. Dekk alle skruehoder med et tynt lag sparkel.

Andre strøk (fyllstrøk): Etter at første strøk har tørket (vanligvis over natten), legg et andre, bredere strøk med 200-250 mm spackel. Fjær ut kantene slik at sparkelen gradvis tynnes fra sentrum av skjøten til ingenting ved kantene. Fyll eventuelle groper. Andre strøk på skruehoder.

Tredje strøk (finishstrøk): Legg et siste, tynt strøk med 300 mm spackel, fjært ut enda bredere. Målet er en jevn, plan overflate uten synlige kanter. Siste strøk på skruehoder.

La hvert strøk tørke helt før neste påføres. Når det siste strøket er tørt, slip med 120-150 korns sandpapir eller slipesvamp. Bruk en sterk arbeidslampe holdt i lav vinkel for å avdekke eventuelle ujevnheter. Grunn med gipsgrunning før maling — bar sparkelmasse suger maling annerledes enn gipskartong, og uten grunning vil skjøtene og skruehodene vises som matte flekker i den ferdige overflaten.

Vanlige feil å unngå

• For mye sparkel: Det er fristende å legge på tykt for å fylle ujevnheter, men tykke lag krymper, sprekker og tar evigheter å tørke. Flere tynne strøk gir et langt bedre resultat enn ett tykt strøk.
• Ubehandlede endeskjøter: Der to ikke-avfasede (kappede) platkanter møtes, mangler den grunne kanalen for tape og sparkel. Disse «stumpskjøtene» vil vise en synlig bule med mindre du bruker stumpskjøtteknikk eller plasserer dem på steder som er minst synlige.
• Hopper over grunning: Sparkelmasse er mer porøs enn gipskartongen. Uten en kvalitetsgrunning (PVA-grunning eller gipsprimer) vil skjøter og skruepunkter vises som matte flekker gjennom malingen.
• Overdriven sliping: Aggressiv sliping kan skure gjennom sparkelen og rive papirtapen, noe som krever nytt strøk. Bruk lett trykk og fint sandpapir. En fuktig svamp kan jevne ut mindre ujevnheter helt uten støv.